Eksportnæring uten hjemmemarked
Norske leverandører til havvind omsatte for 65 milliarder kroner i 2025. 80 prosent av det var eksport. Wergeland Group i Sløvåg har omsatt for over en milliard på havvind og satser videre, men skulle gjerne hatt et større hjemmemarked.
Av Apriil Media Foto: Wergeland Group, Guillaume Vines-Gravey / Equinor
Hywind Scotland-turbin blir tauet inn til Wergelands base for vedlikehold.
Konsernsjef Margunn Bjørnestad i Wergeland mener et norsk marked for havvind er viktig dersom Norge skal videreutvikle kompetansen, kapasiteten og arbeidsplassene som allerede er bygget opp.
Margunn Bjørnestad, konsernsjef Wergeland Group
– Skal Norge opprettholde og videreutvikle den posisjonen vi har innen havvind, trenger leverandørindustrien også et hjemmemarked. Det er fortsatt behov for teknologiutvikling, læring og gode prosesser i havvind, men samtidig trenger vi tilstrekkelig forutsigbarhet og fremdrift til at industrien kan investere videre, sier Bjørnestad.
Vil bli ledende i Europa
På nordsiden av Fensfjorden, rett over fjorden fra Mongstad, ligger Gulen Industrihavn. Wergeland Group eier og driver industrihavnen, og har ambisjoner om å gjøre den til Europas ledende.
Gulen Industrihavn har 1,6 millioner kvadratmeter regulert til industri, elleve kaier med halvannen kilometer kailengde, og Europas største tørrdokk for offshorerigger og flytende installasjoner. Fjorden er dyp helt inn til kaikanten, og kaikranen løfter 2600 tonn, 170 meter over vannlinjen.
– Vi har opparbeidet en solid kompetanse som industrien trenger. Vi kan tunge løft og gjennomføring av komplekse havvindprosjekter i en operativ industrihavn. Samtidig er havvind fortsatt en industri i utvikling. Erfaringene vi har fått gjennom prosjektene våre gir oss et veldig godt utgangspunkt for å utvikle oss videre sammen med industrien, sier Bjørnestad.
Over en milliard
Wergeland Group har i flere tiår levert til olje- og gassnæringen, men havvind er blitt en stadig større del av konsernets aktivitet. De siste årene har Wergeland omsatt for over en milliard kroner på havvind, fordelt på fire store havvindprosjekter.
Det var her Equinor satte sammen de flytende turbinene til Hywind Tampen, verdens største flytende havvindpark, som forsyner Snorre og Gullfaks med strøm. Like etterpå gjennomførte Wergeland Group et større bunnfast-prosjekt før Hywind Scotland ble tauet inn til Sløvåg for turbinskifte i 2024.
Og det var også her Culzean-piloten ble ferdigstilt for Archer Wind: én flytende turbin, montert på kaia i Sløvåg og slept ut for å gi strøm til TotalEnergies’ Culzean-plattform på britisk sokkel.
Samme kompetanse, nytt marked
Utbyggere av store havvind-prosjekter i verden etterspør mye av den kompetansen som norske aktører langs kysten har bygget topp over mange tiår: Konstruksjon og produksjon av offshore-installasjoner, sammenstilling av store komplekse strukturer, frakt til og fra feltene på sokkelen, og logistikk og vedlikehold på felt i drift.
Fra 2019 til 2024 økte omsetningen til norske havvindleverandører fra 11 milliarder kroner til over 60. I fjor passerte den 65 milliarder, og bransjen venter 10–20 prosent årlig vekst frem mot 2030. Over 200 norske bedrifter regnes som leverandører til havvind og sektoren sysselssatte i fjor 7200 personer i Norge.
Men det som skiller havvind fra utviklingen av olje- og gassnæringen, er at markedet ligger utenfor Norge. 80 prosent av leveransene går til utlandet. Norske selskaper har vunnet 89 prosent av kontraktene sine hos europeiske utbyggere, mens Norges egen andel av verdens havvindprosjekter er forsvinnende liten.
«Et hjemmemarked kan gi oss mulighet til å utvikle teknologi, arbeidsmetoder og kompetanse, og bruke den erfaringen til å bli enda mer konkurransedyktige også internasjonalt.»
For Bjørnestad er nettopp dette et argument for at Norge bør klare å utvikle et hjemmemarked parallelt med eksportsatsingen.
– Vi skal fortsette å konkurrere om prosjekter internasjonalt. Det vil være en viktig del av satsingen vår. Men et hjemmemarked kan gi oss mulighet til å utvikle teknologi, arbeidsmetoder og kompetanse, og bruke den erfaringen til å bli enda mer konkurransedyktige også internasjonalt. Ikke minst har vi alltid jobbet for å skape lønnsomme arbeidsplasser lokalt, og vi ser at havvind er et område hvor Norge virkelig kan ta en solid posisjon.
Hun mener derfor at havvind ikke bare bør diskuteres som energipolitikk.
– Dette handler også om industriutvikling. Norge har sterke maritime og industrielle miljøer og lang erfaring fra krevende operasjoner offshore. Havvind gir oss muligheten til å bygge videre på dette, men det betyr ikke at vi kan kopiere olje- og gassindustrien. Vi må videreutvikle nye og mer effektive løsninger dersom havvind skal lykkes i stor skala, mener Wergeland-sjefen.
Utredning eller utbygging?
Norge har tildelt arealer for to store havvind-prosjekter, Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord. Utbyggingen er avhengig av både konsesjonstildelinger og investeringsbeslutning, men Stortingets vedtak i sommer om nye utredninger rundt prosjektene, har sådd tvil om fremtiden til prosjektene.
Margunn Bjørnestad mener hovedproblemet ikke er manglende kunnskap, men mangel på fremdrift. Hun advarer om at enda flere utredninger kan føre til at investeringer settes på vent, at kapasitet langs kysten blir stående ubrukt, og at prosjekter, kompetanse og verdiskapning flytter ut av Norge.
– Dette er store og komplekse utbygginger, og selvfølgelig skal vi ha respekt for at både teknologi, naturhensyn, nettløsninger, kostnader og samfunnsøkonomi må vurderes grundig. Samtidig må vi klare å kombinere grundighet med fremdrift. Hvordan skal bedrifter tørre å investere milliarder, bygge kompetanse og skape arbeidsplasser hvis spillereglene kan endres når løpet allerede er i gang? spør hun.
Wergeland Group har selv brukt mange år på å bygge nettopp det: dypvannskaier, tungløftkapasitet og industriområder som kan håndtere store offshoreprosjekter. Kapasiteten er på plass – nå ønsker de også norske prosjekter å bruke den på.
– Vi har investert stein på stein over lang tid og fått anledning til å bygge erfaring gjennom konkrete prosjekter. Det er vi stolte av. Så skal vi fortsette å utvikle anlegget og organisasjonen i takt med markedets behov, sier Margunn Bjørnestad.
UTSIRA NORD OG SØRLIGE NORDSJØ II
Norge har tildelt areal til to store havvindprosjekter. Sørlige Nordsjø II (bunnfast, inntil 1 500 MW) gikk til selskapet Ventyr etter auksjon i mars 2024, med en differansekontrakt som kan koste staten inntil 23 milliarder kroner over 15 år.
Konsesjonssøknaden skulle vært levert i oktober i år, men Ventyr ba om mer tid til å utrede en alternativ nettilknytning på Lista. I august ga Energidepartementet tolv måneders utsettelse: ny frist er 15. oktober 2027.
På Utsira Nord (flytende) tildelte departementet i desember 2025 to prosjektområder på inntil 500 MW hver – ett til Equinor / Vårgrønn, ett til Deep Wind Offshore / EDF. Bare ett av dem får statsstøtte. Konkurransen om inntil 35 milliarder kroner avgjøres først når begge har levert konsesjonssøknad, og vinneren er den som trenger minst støtte. Equinor har vært tydelig på at lønnsomhet er en forutsetning for å gå videre.
Etter konsesjon gjenstår selskapenes egen investeringsbeslutning før første turbin står. Regjeringens ambisjon er å tildele areal for 30 GW innen 2040. I dag er 2,5 GW tildelt.
Realiseres prosjektene, blir dettte det første reelle hjemmemarkedet for en næring som i dag henter 80 prosent av inntektene sine ute.
