Veivalg for fremtiden: HyFuel, Eidesvik, Northern Lights

Hydrogen i Florø, ammoniakk på Bømlo og CO₂ i Øygarden.

HyFuel

Hydrogen fra oljebasen

På Fjord Base i Florø, Norges største forsyningsbase for olje og gass, planlegger HyFuel å bygge et anlegg for produksjon av grønt hydrogen. Anlegget får en elektrolysekapasitet på 20 MW og kan produsere om lag 8,6 tonn hydrogen i døgnet.

I november 2025 tok selskapet investeringsbeslutning i prosjektet, som vil kunne få utviklingsstøtte på 180 millioner kroner fra Enova gjennom programmet «Hydrogenproduksjon til maritim transport 2027». Det planlegges oppstart av anlegget allerede i 2028.

- Vi jobber nå med å realisere HyFuel. Markedsutviklingen for hydrogen har bedret seg det siste året, selv om det fortsatt er utfordrende å kontraktsfeste større volum, som vi har behov for på et anlegg på Hyfuels størrelse. Jeg vil også benytte anledningen til å berømme det gode samarbeidet vi har med samarbeidspartnerne våre, sier Frode Kirkedam, CEO i Hydrogen Solutions (HYDS).

Idar Sønstabø, styreleder i HYDS og daglig leder i et av HYDS eierselskap, Dalane Energi AS, mener beslutningen kunne bli en såkalt game changer:

- Dette er et viktig steg i utviklingen av markedet for grønt hydrogen i Norge og Norden, og vil bli en stor milepæl for HYDS, medeiere og prosjektpartnerne, uttalte Sønstabø da investeringsbeslutningen ble offentliggjort.

Elektrolysørene – anlegget som spalter vann til hydrogen og oksygen – skal leveres av Nel Hydrogen, mens Moreld Apply står for ingeniørleveranser og installasjon.

Noe av det potensielle markedet til HyFuel ligger nær det planlaget anlegget. Florø har rundt 5000 skipsanløp i året, og basen tar imot 4000-5000 trailere. For skip som går lengre distanser, der batteridrift ikke strekker til, kan hydrogen bli nullutslippsalternativet. Det samme gjelder tungtransporten på land.

På et senere tidspunkt vil det bli vurdert å utvide produksjonen til ikke bare å produsere grønn hydrogengass, men også gjøre den flytende noe som gjør hydrogenet enklere å lagre og frakte for den maritime næringen.

HyFuel eies av Hydrogen Solutions (HYDS) på Stord, Sogn og Fjordane Energi og Fjord Base Holding. Hyfuel i Florø kan bli et av de første stedene i Norge der en oljebase også produserer drivstoffet som skal erstatte oljen.

Eidesvik Offshore

Kutter 70 % utslipp

«Viking Energy» var verdens første LNG-drevne forsyningsskip da det ble levert til Bømlo-rederiet Eidesvik Offshore i 2003, og har siden fraktet forsyninger til Equinors installasjoner på norsk sokkel. Kontrakten er nylig forlenget til 2030. Nå skal skipet bli grønt på nytt.

Gjennom Project Apollo, et samarbeid mellom Eidesvik, Equinor og Wärtsilä som startet i 2021 og senere ble utvidet med fem partnere og støtte fra EUs Horisont-program, skal en ammoniakkmotor og tilhørende drivstoffsystem installeres om bord i 2026. Motoren skal kunne kjøre på opptil 85 prosent ammoniakk og kutte klimagassutslippene med minst 70 prosent. Equinor chartrer skipet videre på norsk sokkel og bidrar til å finansiere ombyggingen.

Equinor har signert en kontrakt med Eidesvik Offshore om ombygging av Viking Energy-forsyningsfartøyet til ammoniakkdrift. Fartøyet vil bli fullstendig ombygd og satt i drift med store utslippskutt i 2026.

Samtidig beveger rederiet seg inn i et helt nytt marked. To nye konstruksjonsstøttefartøy for subsea- og havvindoperasjoner er under bygging ved Sefine-verftet i Tyrkia, med levering i 2026 og 2027. Det første eies av Eidesvik Agalas, der Eidesvik er majoritetseier sammen med det nordnorske rederiet Agalas; det andre bygges i et samarbeid med servicerederiet Reach Subsea, som skal tidscertepartiere begge skipene. Fartøyene får batterihybrid og motorer som går på enten metanol eller marin dieselolje.

Eidesvik har i flere tiår driftet en flåte av forsynings-, undervanns- og seismikkfartøy for olje- og gassnæringen fra Bømlo. Nå bygges to av rederiets nyeste skip for et marked som knapt fantes for ti år siden, mens et av de eldste skal etter planen gå på ammoniakk fra neste år.

Rederiet har selv justert ned det langsiktige klimamålet sitt, fra 50 til rundt 40 prosent utslippskutt innen 2030, men holder fast ved målet om karbon-
nøytralitet i 2050.

Northern Lights

Her forsvinner Europas CO₂ under Nordsjøen

Startskuddet gikk i juni 2025 ved sementfabrikken til Heidelberg Materials i Brevik i Telemark. Her fanges CO₂ som ellers ville gått rett ut i luften. Gassen gjøres flytende og fraktes med skip til mottaksterminalen i Øygarden. Derfra går den i en 100 kilometer lang rørledning ut i Nordsjøen og ned i Aurora-reservoaret.

– En stor milepæl

I august 2025 ble de første volumene pumpet ned i reservoaret. Dermed var verdens første anlegg som transporterer og lagrer CO₂ for tredjeparter, i drift.

– Med CO₂ trygt lagret under havbunnen markerer vi en stor milepæl. Dette demonstrerer at vi kan realisere karbonfangst, transport og lagring som en skalerbar industri, sa konsernsjef Anders Opedal i Equinor i en pressemelding da anlegget ble satt i drift.

Fra sement til kloakk

Siden den gang har mer kommet til. I desember 2025 utstedte Northern Lights de første lagringssertifikatene, som dokumenterer at CO₂ fra Brevik er transportert og permanent lagret.

Siden februar 2026 har selskapet Inherit levert CO₂ fra Veas i Slemmestad, Norges største renseanlegg, som behandler avløpsvann fra over 800.000 innbyggere i Oslo-regionen. CO₂-en kommer med tankbil, og pilotavtalen gjelder inntil 7.000 tonn i året.

Kundelisten teller ellers Yara i Nederland, Ørsted i Danmark og Stockholm Exergi i Sverige.

Flåten dobles

I juli 2026 kom Northern Purpose til Norge, det fjerde skipet som er bygget for å frakte flytende CO₂ til Øygarden.

– Med ankomsten av Northern Purpose har vi komplettert flåten som trengs for driften i fase 1, uttalte administrerende direktør Tim Heijn i Northern Lights i en pressemelding.

Fire skip til er bestilt, med levering i 2028 og 2029. De tre første får en lastekapasitet på 12.000 kubikkmeter, mot 7.500 på dagens skip.

Tredobler kapasiteten

Northern Lights eies likt av Equinor, Shell og TotalEnergies, og Equinor har ansvaret for driften. Første fase er en del av Langskip, statens fullskalaprosjekt for fangst, transport og lagring av CO₂, der også fangstanleggene i Brevik og hos Hafslund Celsio i Oslo inngår. Staten dekker rundt 80 prosent av kostnadene i denne fasen.

I mars 2025 vedtok eierne fase 2. Det som utløste beslutningen, var en avtale om å lagre opptil 900.000 tonn i året for Stockholm Exergi. EU bidrar med 131 millioner euro.

Utbyggingen går ifølge selskapet etter planen, og kapasiteten skal passere fem millioner tonn i året innen 2028. Byggingen i Øygarden startet i august 2025 og omfatter ny kai, flere lagringstanker og to nye injeksjonsbrønner til havs. Våren 2026 søkte selskapet Miljødirektoratet om å installere den nye infrastrukturen på havbunnen.

Konserndirektør Irene Rummelhoff i Equinor kalte anlegget «et springbrett for videre utvikling av CCS i Europa» da det åpnet i 2025. Interessen er i hvert fall der: Over 16.000 mennesker fra mer enn 70 land har besøkt anlegget siden 2021.

Northern Lights

•Transporterer og lagrer CO₂ for industrikunder. Eies likt av Equinor, Shell og TotalEnergies.
•CO₂ fraktes til Øygarden og videre i en 100 kilometer lang rørledning til et reservoar 2.600 meter under havbunnen.
•Kapasiteten er 1,5 millioner tonn CO₂ i året. Fase 2 øker den til over 5 millioner tonn innen 2028.
Flåten består av fire skip og skal dobles til åtte innen 2029.