Veivalg for fremtiden: HyFuel, Eidesvik, Northern Lights

Hydrogen i Florø, ammoniakk på Bømlo og CO₂ i Øygarden.

 

HyFuel

Hydrogen fra oljebasen

På Fjord Base i Florø, Norges største forsyningsbase for olje og gass, planlegger HyFuel å bygge et anlegg for produksjon av grønt hydrogen. Anlegget får en elektrolysekapasitet på 20 MW og kan produsere om lag 8,6 tonn hydrogen i døgnet.

I november 2025 tok selskapet investeringsbeslutning i prosjektet, som vil kunne få utviklingsstøtte på 180 millioner kroner fra Enova gjennom programmet «Hydrogenproduksjon til maritim transport 2027». Det planlegges oppstart av anlegget allerede i 2028.

- Vi jobber nå med å realisere HyFuel. Markedsutviklingen for hydrogen har bedret seg det siste året, selv om det fortsatt er utfordrende å kontraktsfeste større volum, som vi har behov for på et anlegg på Hyfuels størrelse. Jeg vil også benytte anledningen til å berømme det gode samarbeidet vi har med samarbeidspartnerne våre, sier Frode Kirkedam, CEO i Hydrogen Solutions (HYDS).

Idar Sønstabø, styreleder i HYDS og daglig leder i et av HYDS eierselskap, Dalane Energi AS, mener beslutningen kunne bli en såkalt game changer:

- Dette er et viktig steg i utviklingen av markedet for grønt hydrogen i Norge og Norden, og vil bli en stor milepæl for HYDS, medeiere og prosjektpartnerne, uttalte Sønstabø da investeringsbeslutningen ble offentliggjort. 

Elektrolysørene – anlegget som spalter vann til hydrogen og oksygen – skal leveres av Nel Hydrogen, mens Moreld Apply står for ingeniørleveranser og installasjon.

Noe av det potensielle markedet til HyFuel ligger nær det planlaget anlegget. Florø har rundt 5000 skipsanløp i året, og basen tar imot 4000-5000 trailere. For skip som går lengre distanser, der batteridrift ikke strekker til, kan hydrogen bli nullutslippsalternativet. Det samme gjelder tungtransporten på land.

På et senere tidspunkt vil det bli vurdert å utvide produksjonen til ikke bare å produsere grønn hydrogengass, men også gjøre den flytende noe som gjør hydrogenet enklere å lagre og frakte for den maritime næringen.

HyFuel eies av Hydrogen Solutions (HYDS) på Stord, Sogn og Fjordane Energi og Fjord Base Holding. Hyfuel i Florø kan bli et av de første stedene i Norge der en oljebase også produserer drivstoffet som skal erstatte oljen.


 

Eidesvik Offshore

Kutter 70 % utslipp

«Viking Energy» var verdens første LNG-drevne forsyningsskip da det ble levert til Bømlo-rederiet Eidesvik Offshore i 2003, og har siden fraktet forsyninger til Equinors installasjoner på norsk sokkel. Kontrakten er nylig forlenget til 2030. Nå skal skipet bli grønt på nytt.

Gjennom Project Apollo, et samarbeid mellom Eidesvik, Equinor og Wärtsilä som startet i 2021 og senere ble utvidet med fem partnere og støtte fra EUs Horisont-program, skal en ammoniakkmotor og tilhørende drivstoffsystem installeres om bord i 2026. Motoren skal kunne kjøre på opptil 85 prosent ammoniakk og kutte klimagassutslippene med minst 70 prosent. Equinor chartrer skipet videre på norsk sokkel og bidrar til å finansiere ombyggingen.

Equinor har signert en kontrakt med Eidesvik Offshore om ombygging av Viking Energy-forsyningsfartøyet til ammoniakkdrift. Fartøyet vil bli fullstendig ombygd og satt i drift med store utslippskutt i 2026.

Samtidig beveger rederiet seg inn i et helt nytt marked. To nye konstruksjonsstøttefartøy for subsea- og havvindoperasjoner er under bygging ved Sefine-verftet i Tyrkia, med levering i 2026 og 2027. Det første eies av Eidesvik Agalas, der Eidesvik er majoritetseier sammen med det nordnorske rederiet Agalas; det andre bygges i et samarbeid med servicerederiet Reach Subsea, som skal tidscertepartiere begge skipene. Fartøyene får batterihybrid og motorer som går på enten metanol eller marin dieselolje.

Eidesvik har i flere tiår driftet en flåte av forsynings-, undervanns- og seismikkfartøy for olje- og gassnæringen fra Bømlo. Nå bygges to av rederiets nyeste skip for et marked som knapt fantes for ti år siden, mens et av de eldste skal etter planen gå på ammoniakk fra neste år.

Rederiet har selv justert ned det langsiktige klimamålet sitt, fra 50 til rundt 40 prosent utslippskutt innen 2030, men holder fast ved målet om karbon-
nøytralitet i 2050.


 

Northern Lights

Nå fylles CO₂-lageret under Nordsjøen

Et drøyt år etter oppstarten lagrer Northern Lights stadig mer klimagass 2.600 meter under havbunnen. Og kundelisten vokser.

Av Ove Sjøstrøm  Foto: Ruben Soltvedt

– Siste nytt fra oss er at vi skal transportere og lagre CO₂ fra Öresundskraft i Sør-Sverige fra 2029. Dermed har vi sju kunder i fire land, sier Benedicte Staalesen, sjef for kommunikasjon og myndighetskontakt i Northern Lights.

 Den siste avtalen gjelder opp mot 200.000 tonn CO₂ i året, i 18 år.

 Northern Lights tilbyr kommersiell transport og lagring av CO₂ som en tjeneste til industrien. CO₂-en fraktes i flytende form med skip til Øygarden og går derfra i en 110 kilometer lang rørledning ut til Aurora-reservoaret i Nordsjøen. De første volumene ble pumpet ned og trygt lagret  under havbunnen i august 2025.

 – Mange er vant til å tenke på dette som en fremtidsvisjon. Men nå skjer det, i Øygarden, rett utenfor Bergen. Vi har allerede injisert CO₂ trygt i over ett år, sier Staalesen.

 

Fra sement til kloakk

Den første kunden var Heidelberg Materials, som fanger CO₂ ved sementfabrikken i Brevik i Telemark. I år følger Yara i Nederland, med opptil 800.000 tonn i året, og danske Ørsted med 430.000 tonn.

 Ikke alt kommer sjøveien. Selskapet Inherit leverer rundt 7.000 tonn i året, fanget fra kloakken i Oslo-regionen og fraktet på lastebil.

 – Ser du en Inherit-bil på vei over fjellet, vet du at lasten skal injiseres og lagres hos oss, forteller Staalesen.

 Mot slutten av 2028 kommer Stockholm Exergi med opptil 900.000 tonn i året, og i 2029 følger Hafslund Celsio i Oslo og Öresundskraft.

 

Trygt lagret?

Hvor trygt er det å lagre CO₂ under havbunnen? Staalesen får ofte akkurat dette spørsmålet.

– Reservoaret inneholder i dag bare saltvann. Steinen er en fin og porøs sandstein, omtrent som klippene sør i England. Over ligger flere lag med tykk skifer som forsegler det hele. Det er de samme mekanismene som har holdt olje og gass på plass i millioner av år, sier hun.

 Norge har lagret CO₂ under havbunnen i nesten tretti år. Det nye er at lagringen tilbys som en kommersiell tjeneste.

–CCS er ikke den eneste klimaløsningen. Vi trenger elektrifisering og energieffektivisering også. Men i en del industrier vil det alltid være utslipp som er et biprodukt av selve produksjonen, sier Staalesen.

 

Tredobler kapasiteten

Northern Lights eies likt av Equinor, Shell og TotalEnergies, og Equinor drifter anlegget. Første fase er en del av Langskip, statens fullskalaprosjekt for fangst, transport og lagring av CO₂. 

 Kapasiteten er i dag 1,5 millioner tonn i året. Fase to skal øke den til mer enn fem millioner tonn innen 2028, og flåten av lilla CO₂-skip dobles fra fire til åtte.

 – Vi har mer kapasitet å selge, og vi jobber aktivt i Norge, Sverige, Danmark, Nederland, Belgia og Tyskland. Samtidig er det krevende for industrien å få regnestykket til å gå opp. Nasjonale støtteordninger er avgjørende, sier Staalesen.

 

Åpner for norske utslippere

Anlegget i Øygarden er i utgangspunktet bygget for store volumer fra europeisk industri. Ett av Northern Lights skip tar omtrent det samme som Inherit leverer på et år.

 Nå skal naboen, CCB-basen, lage en løsning for aktører med mindre volumer. CCB Energy CarbonLink har fått 63,3 millioner kroner fra Enova til en mottaksterminal ved siden av Northern Lights, for CO₂ som kommer både på vei og sjø.

 – Det er positivt at en aktør som CCB med sin erfaring og kompetanse innen logistikk, kan håndtere denne type utslippere, og vi samarbeider godt, sier Staalesen.

Interessen utenfra er stor. Siden 2021 har over 16.000 besøkende fra mer enn 70 land vært innom anlegget.

 –Verden ser til Øygarden, rett og slett. Den vanligste reaksjonen er: «Wow, dette finnes, og det skjer.»

 

Northern Lights

  • Transporterer og lagrer CO₂ for industrikunder. Eies likt av Equinor, Shell og TotalEnergies.

  • CO₂ fraktes til Øygarden og videre i rørledning til et reservoar 2.600 meter under havbunnen.

  • Har syv kunder i Norge, Sverige, Danmark og Nederland.

  • Kapasiteten er 1,5 millioner tonn CO₂ i året og skal økes til mer enn 5 millioner tonn innen 2028.

 
Forrige
Forrige

Energikysten

Neste
Neste

Eksportnæring uten hjemmemarked