Sjøforsvarets sjef: - Enorme muligheter for industripartnere
Sjøforsvarets sjef, kontreadmiral Oliver Berdal.
Kontreadmiral Oliver Berdal er tydelig i sin invitasjon til næringslivet på Vestlandet: Forsvaret trenger dere. Men ikke kom med diffuse planer. Kom med kvalitet, leveranser på tid og konkurransedyktige priser.
Av Ove Sjøstrøm / Foto: Helene Synes / Forsvaret
Nye fregatter fra Storbritannia. Ubåter under bygging i Tyskland. 28 standardiserte fartøy som skal realiseres. Hundrevis av underleverandører trengs i verdikjeden.
– Forsvaret har et akutt behov og et enda større, langsiktig behov. For bedriftene langs kysten fra Stavanger til Ålesund betyr dette én ting: Muligheter som ikke har vært der på flere tiår, sier sjefen for Sjøforsvaret, kontreadmiral Oliver Berdal.
Men Berdal har én klar beskjed til dem som vil være med: Kom med substans, ikke luftslott.
En flåte som trenger mye
Sjøforsvaret opererer i dag med materiell som i gjennomsnitt er gammelt, og som krever stadig mer vedlikehold. Reservedeler blir vanskeligere å oppdrive. Uplanlagt nedetid øker. Samtidig øker oppdragsmengden – både for Kystvakten og Marinen.
– Ubåtene våre er 35 år gamle, levert mellom 1989 og 1992. Minerydderne ble bygget i Mandal på midten av 1990-tallet. Så har vi en miks av ting som er ganske gammelt og noe av nyere dato, sier Berdal.
De nye ubåtene og fregattene er ikke på plass før rundt 2030. I mellomtiden må Sjøforsvaret få mer ut av det de har. Både av materiell og av personell.
– Vi er i ferd med å øke bemanningen og skal ansette et betydelig antall nye medarbeidere og vernepliktige fremover. Men her og nå handler det om å klare å ta mest mulig ut av det Sjøforsvaret vi har per i dag, sier kontreadmiralen.
Oppdragene hoper seg opp
For den som lurer på om behovet for flere folk og bedre materiell er reelt, holder det å kaste et blikk på Kystvaktens årsrapporter.
Antallet oppdrag øker og øker år for år.
– Fiskerioppsyn. Søk og redning på vegne av Hovedredningssentralen. Miljøoppdrag. Kontroll av utenlandske fartøy i norske havner. Pass, papirer og skipsikkerhet på vegne av Sjøfartsdirektoratet. Listen er lang. Men ressursene er de samme, sier Berdal.
For Marinen er bildet like presset. Russland som naboland krever høyere tilstedeværelse. Allierte øver og opererer mer i norske nærområder, og da må Norge være med – både for å beskytte hangarskip og atomubåter, og for å sørge for at de allierte kobles på riktig i farvann nordmenn kjenner best.
Storbritannia som nær partner
Beslutningen om å anskaffe nye fregatter fra Storbritannia er et strategisk veivalg Berdal støtter helhjertet.
– Vi har det samme utfordringsbildet i nord, sammenfallende interesser, og vi har veldig tette historiske bånd til Storbritannia. Du kan nesten si at det har vært litt rart at det ikke har vært større fokus på Storbritannia de siste 30 årene, men det er kanskje fordi vi har levd i dyp fred, sier han.
Med nye fregatter, nye ubåter og inntil 28 standardiserte fartøy som skal bygges, åpner det seg en verdikjede av dimensjoner. Ikke bare for de store verftene, men for hundrevis av underleverandører langs hele vestlandskysten.
«Dette er ikke en pengemaskin som strør om seg til absolutt alt som legges på bordet.»
Invitasjon – med forbehold
Berdal er tydelig når det kommer til pengebruken i årene som kommer: Ja, Forsvaret skal vokse. Ja, det kommer store kontrakter. Men nei, dette er ikke en pengemaskin som strør om seg til absolutt alt som legges på bordet.
– Jeg vil heller si tvert imot: Vi må få til mer med mindre fremover, sier Berdal.
Kontreadmiralen er krystallklar på hva han ønsker fra industrien. Han ramser opp:
– Kvalitet. Blir ting dårlig gjort, får det enorme konsekvenser for operativiteten. Det kan ikke Sjøforsvaret leve med, sier Berdal og fortsetter:
– Levering på tid er viktig. Forsinkelser forplanter seg i hele forsvarsstrukturen.
Det neste er konkurransedyktig pris:
– Skattebetalernes penger skal strekkes lengst mulig. Det er en del av jobben min å sørge for. Langsiktighet er også viktig for oss. Store, kostbare kontrakter krever partnere som tenker lengre enn neste kvartalsrapport.
Offshorekompetansen er gull verdt
Langs kysten fra Stavanger til Møre og Romsdal sitter det tusenvis av ingeniører og fagarbeidere som i årevis har levert til verdens mest komplekse offshoreindustri. Subsea-operasjoner, fjernstyrte systemer og robotiserte løsninger. Berdal ser dette som en enorm ressurs.
– Det er ingen tvil om at det finnes ufattelig mange flinke ingeniører og fagarbeidere spredt langs kysten vår. Mange av disse har jobbet for olje- og gassnæringen, og det er noe av det mest komplekse man kan holde på med, sier han.
Det handler om noe mer
Berdal peker også på et annet potensial som sjelden diskuteres i forsvarskretser: Ungdom og arbeidskraft som i dag faller utenfor.
– Vi må tørre å utvide lærlingeordninger, få på plass mer utdanning for fagarbeidere, i stedet for at vi alltid gjør det enkleste: Å gi opp ungdommer litt for tidlig.
Leveranser til Forsvaret handler om mer enn kontrakter, understreker Berdal.
– Det handler ikke bare om teknologi, arbeidsplasser og en levende kyst. Det handler også om noe større, nemlig det vi har i dette landet: Selvstendighet og demokrati. Bidrar man inn til Forsvaret, bidrar man også til det. I forlengelsen av det, må jeg også berømme alle de som bidrar til forsvarskampen i Ukraina, både bedrifter og enkeltpersoner.
