Passerer 190 milliarder i 2035
Forsvarsminister Tore O. Sandvik (t.v.), statsminister Jonas Gahr Støre og forsvarssjef Eirik Kristoffersen presenterte en opptrapping av Forsvarsløftet på en pressekonferanse 27. mars.
En historisk satsing på Forsvaret frem mot 2040 gir store muligheter for norsk næringsliv. – En levedyktig og innovativ forsvarsindustri er en forutsetning for å lykkes med Forsvarsløftet, mener statsminister Jonas Gahr Støre.
Av: Jarle Holmelid, Apiil / Foto: Synne Kvam / Forsvarsdepartementet
Sommeren 2024 vedtok Stortinget en langtidsplan for Forsvaret – det såkalte Forsvarsløftet. Dette innebar at Norge skulle bruke 1635 milliarder på Forsvaret frem mot 2036.
På en pressekonferanse rett før påske foreslo regjeringen å øke satsingen med ytterligere 115 milliarder, og å utvide planperioden til 2040.
– Verden er blitt mer uforutsigbar og den sikkerhetspolitiske situasjonen mer alvorlig. Prisene på forsvarsmateriell har økt, og vi har nye erfaringer fra krigen i Ukraina. Derfor legger vi betydelig mer penger inn i langtidsplanen. Dette er en historisk satsing på vår trygghet i en usikker tid, sa Støre da han presenterte det reviderte Forsvarsløftet sammen med forsvarsminister Tore O. Sandvik og forsvarssjef Eirik Kristoffersen.
3,5 prosent av BNP
Forsvarsbudsjettet har allerede vokst fra 65 milliarder kroner i 2021 til 112 milliarder i 2026, uten medregnet støtte til Ukraina. Med den nye opptrappingen skal budsjettet passere 190 milliarder i 2035. Et slikt nivå vil tilsvare 3,5 prosent av BNP.
– Forsvarssatsingen er dyr, men krig er dyrere, var forsvarsminister Sandviks oppsummering av satsingen under presentasjonen i slutten av mars.
Bak de nye tallene i Forsvarsløftet ligger tre viktige realiteter: Forsvarsmateriell er blitt dramatisk dyrere siden 2024, erfaringene fra Ukraina påvirker prioriteringene i langtidsplanen og NATOs krav til medlemslandene er skjerpet.
Det forventede 2035-nivået på 3,5 prosent av BNP representerer NATO-kravet Norge og andre allierte har forpliktet seg til. Dette er et nivå Norge ikke har vært i nærheten av siden den kalde krigen. Rundt årstusenskiftet var Norges utgifter til forsvar helt nede i 1,5 prosent av BNP.
«– Planer må oppdateres i møtet med virkeligheten – det er en erkjennelse i all militær planlegging.»
– Oppdatering i møtet med virkeligheten
Oppsummert er dette de viktigste punktene i den reviderte planen:
Finnmarksbrigaden framskyndes med to år (både materiell og personell), mens oppbyggingen av Brigade Sør vil ta noe lenger tid.
Investere mer i stridsavgjørende ammunisjon og forsyningsberedskap.
Langtrekkende luftvern utsettes.
Hurtigere innfasing av nye ubåter og anskaffelse av de to første fregattene.
Oppgradering av forsvarsinfrastruktur for å kunne ta imot og støtte allierte styrker i Norge.
Styrke tiltak som gir økt produksjonskapasitet for norsk og europeisk forsvarsindustri.
Økt satsing på elektronisk krigføring, kortholds-luftvern og droneforsvar.
De nye prioriteringene støttes av forsvarssjef Eirik Kristoffersen:
– Planer må oppdateres i møtet med virkeligheten – det er en erkjennelse i all militær planlegging, mener Kristoffersen.
Korvetter fra det norske Sjøforsvaret gjennomfører en såkalt passing exercise under Cold Response 2026. Under slik trening seiler fartøyene ofte svært nær hverandre i koordinerte manøvre for å trene på samhandling og presis navigasjon. Foto: Edward Valentin Coates / Forsvaret
Økt produksjon i Norge
Forsvarsløftet er uansett historisk i norsk sammenheng, og regjeringen er tydelig på at norsk industri må spille en sentral rolle.
– En levedyktig og innovativ forsvarsindustri er en forutsetning for å lykkes med Forsvarsløftet, sa statsminister Jonas Gahr Støre på pressekonferansen.
Selv om Norge har begrensede muligheter til levering av visse typer forsvarsmateriell, er det ingen tvil om at Forsvarsløftet gir store muligheter for norsk næringsliv, også bedrifter som tradisjonelt sett ikke betegnes som deler av forsvarsindustrien.
Tidligere erfaringer viser at materiell og komponenter utviklet og produsert i Norge utgjør omlag en tredjedel av det Forsvaret kjøper inn. Internasjonal industri kan levere det meste av det Forsvaret i Norge etterspør, men både av økonomiske og sikkerhetspolitiske grunner er det ønskelig at mer produseres her hjemme.
De siste tiårene har produksjonskapasiteten i de fleste europeiske land, inkludert Norge, vært trappet ned på grunn av lavere etterspørsel. Etter Russlands invasjon av Ukraina satser nå de fleste landene i Vest-Europa på å snu denne trenden.
